Vi kjenner han som fjellklatrer og eventyrer, med multivisjonsforedrag om sine mange ekspedisjoner – og sitt ettårige opphold i en glissen fangsthytte på Svalbard sammen med familien spesielt. Om drømmer, mot og motgang og verdinormer.

”Levende tid” henspeiler til motsatsen av dødtid. Hans ambisjon med foredraget er å inspirere til å erstatte dødtid med såkalt levende tid. Han har selv brukt mye tid på dette, for å være presis, dette kan han mye om.

Mt. Everest lærte han betydningen, og styrken, av å kunne glede seg over andres suksess.
Trango lærte han at selv verdens høyeste vegg kan bestiges hvis du bare makter å holde fokus.
Men Trango lærte han også at livet er skjørt.

Sydpolen viste han at selv i en alder av 60 kunne jeg oppleve den samme mestringsgleden som da han var 20. Han kjente igjen følelsen fra den gang han syklet gjennom Sahara.

Fangståret på Svalbard lærte han om akkurat Tiden. Han oppdaget at det er mulig å tilbringe et helt år uten dødtid, hvor hvert eneste sekund er målrettet.

Trollveggen lærte han å glede seg til selv de mest krevende utfordringene.

Vegard Ulvang har lært han å være positiv. Uansett. Nesten uansett.
Arne Næss lærte han selvironi. Han lærte han han at du behøver ikke å ta alt like alvorlig, det går bra likevel.
Mongolia, New Guinea, Tasmania og Antarktis har gjort han bevisst på hvilken drivkraft som ligger i drømmene. Du må ha drømmer.
Livet har lært meg også dette: Du må aldri komme på etterskudd. Du må være à jour med det viktigste, til enhver tid. Og han vet hva som er viktigst.